Kategoriarkiv: Nyhetsformidling

Facebook is predicting the end of the written word

In five years time Facebook “will be definitely mobile, it will be probably all video,” said Nicola Mendelsohn, who heads up Facebook’s operations in Europe, the Middle East and Africa, at a conference in London this morning.

This is in line with my expectations as well.

Still, a good video often needs some good scripting and storyboarding. 

Especially if it involves more than a cat falling from furniture or a lone talking head ranting ad libitum.

I won’t sell my pens just yet.
http://qz.com/706461/facebook-is-predicting-the-end-of-the-written-word/

Når PR og journalistikk (virkelig) smelter sammen

20131212-213133.jpg

De som leter etter et tydelig (og prisvinnende) eksempel på hvordan PR og kommunikasjon i egne kanaler smelter sammen med journalistiske formater og virkemidler kan besøke jyskebank.tv.

Her har vi altså en bank som har startet sin egen online tv-kanal, med flere sendinger i døgnet og streite nyhetsreportasjer av god kvalitet.

A new model for news

Just some quick notes on elements for a new model of financing niche content and news production: The Netflix/Spotify/All-you-can-eat-buffet-model.

A company called Beacon has launched a service where you can subscribe to a single writer (and get access to many others at the same time).

This is not fundamentally different from the age old subscription offering made by newspapers, EXCEPT it sheds both the editorial fiat on content mix and the advertising portion of that mix. Now you can subscribe to the journalist directly.

Emerging models
In my view there are now several interesting new models of financing content mushrooming simultaneously:

– The Netflix/Spotify/Beacon model of writer subscription

The Pro Publica Non-Profit model of organisational financing

– The Micropayment model (individual articles for sale)

– Crowdfunding, such as Kickstarter model for individual content financing

In addition we still have the Public Broadcaster model and the traditional advertising and subscription-model of print and online news.

ALSO noted: Twitter as the world’s premier news bureau?

Journalistikken blir stadig viktigere

storyteller
Omgivelsene og virkemidlene forandrer seg, men kjernen i god historiefortelling forblir uendret

Evnen til å fortelle en viktige historier på en fengende måte krever kompetanse – den type kompetanse som hell og hardt arbeid har gitt en god journalist.

Les hvordan det nye medielandskapet gir dyktige historiefortellere en nøkkelrolle

Merkevarejournalistikk

Begrepet “Brand Journalism” brer om seg, og nylig har vi fått flere interessante eksempler på hvordan god merkevarejournalistikk kan arte seg.

Seattle Police Departments såkalte “blotter writer” (politijournal-skribent) oppnådde nylig internasjonal berømmelse da han skrev en informativ artikkel om Washington States nylig vedtatte legalisering av marijuana.

Artikkelen beskrives som et lysende eksempel på konstruktiv merkevarejournalistikk, der en organisasjon selv bruker medienes virkemidler for å nå ut til sine interessenter med viktig og relevant informasjon.

Et annet eksempel som nylig ble lansert er Coca-Colas nye nettside Coca-Cola Journey. Dette nettstedet vil by på artikler om helse, sport, miljø og underholdning – og er organisert og utformet som et høykvalitetsmagasin for å appellere direkte til Coca-Colas kunder.

Hva er vitsen?
Poenget med begge disse initiativene – og all annen merkevarejournalistikk – er å bidra til at historien om merkevaren og organisasjonen blir fortalt og viderefortalt til stadig flere.

Historiefortelling er helt sentralt i denne sammenhengen, fordi dette er en avgjørende faktor for å bli hørt og husket:

  • Historiefortelling har utviklet seg gjennom tusenvis av år til å bli det overlegent beste formatet for deling og bevaring av informasjon.
  • Fortellinger engasjerer oss ved å aktivere følelsesregisteret vårt (førstelinjen i alle menneskers informasjonsbearbeiding).
  • Fortellinger opplyser og tydeliggjør komplisert informasjon ved å skape og benytte bilder (metaforer og illustrasjoner).

Hva er en god historie?
En god historie kjennetegnes ved at den:

  • Tegner minneverdige bilder av begivenheter og fakta (show, don’t tell – bruker aktivt språk – lar publikum se det hele for seg i sitt indre øye)
  • Lar publikum identifisere seg med en aktiv aktør i fortellingen
  • Bruker dramaturgiske grep for å skape en konflikt som forløses i løpet av historien

Hvordan lykkes med historiefortelling?
Jeg jobber for tiden med å utvikle historiefortelling hos min arbeidsgiver, og i dette arbeidet har jeg festet meg ved følgende suksessfaktorer:

  • Viljen: En organisasjon kan ikke tvinges til å fortelle gode historier. Det må være en erkjennelse av at dette er viktig (og helst; morsomt) i alle involverte ledd, fra ledelsen som setter av ressurser til fotfolket som bringer historiene frem til publikum. Denne erkjennelsen kommer dog ikke rekende på en fjøl, men må kultiveres frem over tid av ildsjeler i organisasjonen.
  • Visjonen: Organisasjoner forteller ikke historier bare for moro skyld. Det er avgjørende å ha målet med historiefortellingen klart for seg, slik at en ikke havner på ville veier. Naturlige mål er for eksempel at flere blir kjent med deg og det du gjør, får et nærere forhold til deg og styrkes i troen på at du kommer til å levere hva du lover.
  • Veien: Gode historier oppstår ikke av seg selv. For å gjøre et merkbart inntrykk på omgivelsene må man organisere historiefortellingen slik at den gir et jevnt utputt av høy kvalitet. Dette er ikke trivielt. Min anbefaling er å lære av medieorganisasjonene. De har jobbet med denne problemstillingen i over 100 år, og alle sammen har organisert seg etter redaksjonsmodellen. Jeg skrev siviloppgave om denne litt spesielle organisasjonsformen, og det er mange fallgruver her. Søk derfor hjelp fra folk som har vært ute i vinternatten før.

Slik skaper du tillit med tekst

Steph Hay har skrevet en god artikkel på A List Apart om hvordan en kan skape tillit gjennom å skrive «ekte».

Alt for ofte er tekstene vi skriver i jobbsammenheng tåkete, skrytete, upresise – mao kvalifiserer de med god margin til OL i GPP (generelt pisspreik).

Hays artikkel gir noen interessante tips til å unngå dette. Vel verdt en titt, synes jeg.