Arkiv for Mediekontakt

Journalister, PR og sosiale medier

I henhold til en studie fra Cision og University of Sunderland (via journalism.co.uk) er sosiale medier i økende grad et verktøy journalister i UK, Frankrike og Tyskland bruker aktivt i arbeidet. Samtidig oppgir mange at pr-folk ikke ser ut til å forstå hvordan de skal kommunisere med journalister via sosiale kanaler.

Rapporten oppsummerer det slik: «The journalists’ perception is that PRs seldom communicate with them via social platforms – much less web/video conferences – in their regular work.»

Det ser med andre ord ut til å være et åpent vindu for pr-folk til å kommunisere bedre med journalister ved å ta sosiale medier i bruk. Likefullt presiserer studien at journalistene fortsatt setter pris på pr-folkenes tradisjonelle styrker, slik som å skaffe adgang til de beste kildene og bidra med rikholdig og god bakgrunnsinformasjon.

Heldigvis er det ikke enten-eller, men både-og.

Som kommunikasjonsrådgiver i Norge opplever jeg at sosiale medier kan gi verdifull kunnskap om hva en journalist er opptatt av for tiden, og det gjør det lettere for meg å gi personlig tilpasset service. Det er også en fin måte å komme i kontakt med journalister på når det er noe. Men ofte blir det også satt av tid til en telefonsamtale i løpet av prosessen, og det er som regel veldig hyggelig.

Jeg har ikke inntrykk av at jeg er spesielt avansert i min bruk av sosiale medier sammenlignet med andre praktikere, men det hindrer meg selvsagt ikke i å bruke denne undersøkelsen som et påskudd til å klappe meg selv litt på skulderen. [Klapp, klapp.]

Hva med deg? Bruker du sosiale medier til å kommunisere med yrkeskontakter? Hva er dine erfaringer i så måte?

Dagen ER den samme uten

I forbindelse med omrokering av kontorlandskapet ble det nylig avholdt etasjemøte på jobben. Et av temaene var felles avisabonnement.

«Hvor mange stemmer for VG?» spurte møteleder og tittet omkring seg.

Stillhet. Litt mer stillhet.

En spøkefugl prøvde seg forsiktig med en svakt hevet hånd og et lurt smil borte i et hjørne og ble møtt med et unisont latterbrøl. «Ha ha ha ha! Ja, også vil vi ha Se og Hør også! Ha ha ha!» kom det fra en annen. «Dessuten mangler vi dasspapir,» kom det kjapt fra en tredje. Allmenn munterhet fulgte.

Akersgata er ikke hva det var, hvilket kanskje er noe å reflektere over når man skal annonsere og selge inn saker. VG eller Se og Hør? Samma det, vel? Ingen tør å vedkjenne seg at de leser det, og lesergruppen er stort sett den samme uansett.

Eller hva tror du?