Journalistikken blir stadig viktigere

storyteller
Omgivelsene og virkemidlene forandrer seg, men kjernen i god historiefortelling forblir uendret

Evnen til å fortelle en viktige historier på en fengende måte krever kompetanse – den type kompetanse som hell og hardt arbeid har gitt en god journalist.

PR Daily skrev nylig om at vi er på vei inn i journalistikkens gullalder, og at det nye medielandskapet gir store muligheter. Det er jeg hjertens enig i.

Digitale medier har gitt oss et flatere spillefelt i medielandskapet, og tilgang til et bredere spekter av medieaktører enn noensinne – alt fra NRK til Lille-Trille-rosablogger. Nye aktører utfordrer de etablerte og skaper en helt ny type dynamikk. Tiden da alle forholdt seg til hva som ble sagt på Dagsrevyen begynner å bli vanskelig å huske. Tidvis kan det synes som at medielandskapet har beveget seg fra en monokron, flat ørken rundt en hellig talestein, til en LSD-forsterket fargejungel der alle sitter i hvert sitt tre og roper.

Men i denne jungelen er det noe som rager høyere enn alt annet – og det er de virkelig gode historiene.

Historiene trengs mer enn noensinne
Vi oversvømmes av flatt, intetsigende og uinspirerende innhold, ikke minst fra massemediene. Her er i grunnen intet nytt under solen, med unntak av at mengden har økt eksponensielt de siste tiårene – og massemediene har blitt flere og mindre.

Men nettopp fordi vi drukner i dritt trenger vi nå mer enn noengang folk som evner å bryte gjennom lydmuren med en virkelig god historie. De som evner å fortelle fengende, troverdige, og ikke minst dekkende historier om noe som har hendt stiller i en særklasse.

Historiefortellerne har en nøkkelrolle
Journalister som yrkesgruppe jobber hardt for å opparbeide denne evnen, og derfor er mange av dem blant de flinkeste historiefortellerne. Likeledes forfattere og regissører.

De dyktige av disse vil alltid ha en nøkkelrolle i samfunnet, uavhengig av hvilken kanal historien flyter gjennom – om de jobber for et av massemediene eller for seg selv i en kjeller er ikke lenger avgjørende.

Historier og historiefortelling er uansett en nøkkel til å forstå mennesket som art.