Hvorfor jeg elsker Instapaper

Instapaper skjermbilder

Instapaper er en tjeneste som lar deg lagre webinnhold og e-poster, for så å hente dem opp igjen på et senere tidspunkt. Ikke en dramatisk nyvinning, vil mange kanskje mene, men det er noen vesentlige detaljer som gjør dette genialt enkelt.

  • Lagringen er ETT klikk, enten via et bokmerke eller ved å videresende en e-post til en hemmelig Instapaper-adresse som du får når du registrerer deg.
  • Instapaper stripper vekk alt fjaset på websidene for deg, slik at du bare trenger å forholde deg til tittel og tekst i hovedinnholdet.
  • Det følger med en gratis iPhone-applikasjon som gir deg tilgang til alle dine lagrede artikler på farten, og tilsvarende andre applikasjoner til andre enheter.

Gjør det enklere å slappe av med webinnhold
Effekten på min hverdag har vært gjennomgripende. Fra å lese noen webartikler her og der i løpet av en uke, leser jeg nå titalls artikler hver dag – lange, velskrevne, fornøyelige nettartikler om kultur, vitenskap og teknologi. Nettsteder jeg tidligere strevde med å forholde meg til i «soft modus» har jeg nå stor glede av, slik som New York Times, Wired, Mashable, Wikipedia, Pew Research, Atlantic Magazine og The Economist.

Hvorfor? Jeg tror det er to primære drivere:

  • Effektivisert søk etter innhold: Istedenfor å bruke små ledige stunder ved pc’n til å lese én eller to artikler på ett nettsted, slenger jeg nå opp et titalls nettsteder og scanner dem kjapt for interessante titler og ingresser. Dette er den store pc-skjermen skreddersydd for, og det går raskt å klikke på Instapaper-bokmerket som lagrer de utvalgte sakene til senere. Dermed fanger jeg flere artikler på en dag enn tidligere.
  • Færre distraksjoner: Jeg har oppdaget at jeg faktisk er ganske sensitiv for støy (både lyd og bildestøy). Det skal ikke mye støy til før konsentrasjonen brytes og jeg blir stressa. Ulempen med pc’n i så måte er at den suser, knitrer, piper og blinker i vei med distraksjoner non stop. Det er greit når jeg er i «battle modus», men slitsomt når jeg vil «softe». Telefonen har vist seg å være overraskende mye roligere på alle måter.
  • Alltid tilgjengelig: Telefonen er ikke bare roligere å lese på, men den er alltid med meg. Når jeg befinner meg på trikken, i sofaen eller sengen om kvelden kan jeg fritt gasse meg i dagens fangst av artikler i fred og ro. Litt saktetid med weben, på en måte, med lesing og (på en god dag) litt refleksjon.

Erfaringen har forsterket min tro på at papir vil bli en stadig mindre del av hverdagen fremover, uten at jeg samtidig vil måtte gå glipp av den gode leseropplevelsen som papir kan gi.

Navnevalget på verktøyet er således meget treffende.